Nye innsikter om unormale matreaksjoner: Håp for de med mageproblemer

Ny forskning belyser hva som kan være en viktig årsak til unormale matreaksjoner. Oppdagelsen kan forandre vår forståelse av magesmerter og irritabel tarmsyndrom (IBS). En studie fra 2021 viser at bakterielle infeksjoner kan utløse vedvarende reaksjoner mot matvarer, lenge etter at den bakterielle infeksjonen er borte.

Denne oppdagelsen kommer fra forsøk på mus, hvor inntak av proteiner fra egg etter en tarminfeksjon førte til betydelige mageproblemer. Dette skjedde ikke hos mus som ikke hadde egg i kostholdet sitt da tarminfeksjonen pågikk. Disse funnene er viktige da de kan peke på en enkel forklaring på hvorfor noen mennesker opplever vedvarende mageplager. Det er ikke uvanlig at IBS starter etter matbårne infeksjoner(1), men denne oppdagelsen peker tyelig mot at det er matreaksjoner som bidrar til å opprettholde symptomene, og at også andre, mindre akutte endringer i tarmens mikrobeflora kan spille en rolle for symptomene gjennom å skape reaksjoner mot mat.

Studien, som ble publisert i Nature i januar 2021, hinter om at disse matreaksjonene ikke nødvendigvis blir fanget opp på vanlige allergitester, selv om det skjer IgE-aktivering i kroppen(2). For, IgE-økningen ble kun observert i tarm og ikke i huden. Vanlige allergitester måler ikke hva som skjer i tarmen direkte. I den samme publikasjonen ble økt mastcelleaktivering (som produserer IgE) også observert ved lokal eksponering for ulike matvarer hos forsøkspersoner med IBS.

Matreaksjoner er som regel ikke bare innbilning

Vår praksis ved House of Health støtter dette. Vi observerer at eliminering og påfølgende systematisk reintroduksjon av matvarer ofte avdekker matvarer som forårsaker problemene. Denne tilnærmingen er imidlertid fortsatt underbrukt i behandlingen av IBS, og dessverre har det vært en tendens i media til å trivialisere matintoleranser: Det har blitt hevdet at i mange tilfeller handler det at man innbiller seg at man reagerer på mat. Men funnene i studien omtalt her understreker behovet for grundige medisinske utredninger for å identifisere hvilke matvarer som bør unngås. Det er gjort relativt få studier på effekten av eliminasjons-provokasjonsdietter ved IBS, men de som er gjennomført viser gode kliniske effekter, slik som i studier av Jones (3), Nanda (4) og Stefanini (5).

Kan bedring av mikrobiota i tarm hjelpe?

Det er viktig for helsepersonell å vurdere ulike behandlingsmetoder som kan gjenopprette toleransen for matvarer, som behandling av mikrobiota-avvik i tarmen(“tarmfloraavvik”). Det er imidlertid foreløpig begrenset med dokumentasjon på at bedring i tarmflora gir mindre matreaksjoner (6,7) 

Denne studien, kombinert med tidligere forskning, gir nyttig innsikt i hvordan magesmerter og IBS kan forstås og behandles mer effektivt. Selv om studien er begrenset til mus, én type matvare, og én spesifikk infeksjon, antyder den at ulike endringer i tarmmikrobiota  kan utløse matreaksjoner selv uten en akutt infeksjon. 

Referanser

1. Card, T m fl. (2018). Post-infectious IBS: Defining its clinical features and prognosis using an internet-based survey. United European Gastroenterol J, 6, 8:1245-1253.

2. Aguilera-Lizarraga m fl (2021). Local immune response to food antigens drives meal-induced abdominal pain. Nature, 590, 7844:151-156.

3. Jones, VA m fl. (1982). Food intolerance: a major factor in the pathogenesis of irritable bowel syndrome. Lancet, 2, 8308:1115-7.

4. Nanda, R m fl. (1989). Food intolerance and the irritable bowel syndrome. Gut, 30, 8:1099-104.

5. Stefanini, GF m fl. (1995). Oral cromolyn sodium in comparison with elimination diet in the irritable bowel syndrome, diarrheic type. Multicenter study of 428 patients. Scand J Gastroenterol, 30, 6:535-41.

6. Clancy, A and Borody T (2021). Improvement in Food Intolerance Symptoms after Pretreatment with Antibiotics Followed by Faecal Microbiota Transplantation: A Case Report. Case Rep Clin Nutr (2021) 4 (2): 7–13.

7. Yamamoto-Hanada, K m. fl. (2023). YIT 0132 (LP0132) and oral immunotherapy in cow's milk allergy: a randomised controlled trial. Benef Microbes, 14, 1:17-29.