Manuellterapi

Hva er en manuellterapeut?

Manuellterapeuter er eksperter innen undersøkelse, diagnostikk, utredning og behandling av muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeuter er fysioterapeuter med klinisk masterutdanning og tillegg offentlig autorisasjon som helsepersonell med lignende fullmakter som legenes på muskelskjelett-området. Det tar 7+ år å utdanne seg til manuellterapeut i Norge.

Bestill Time

Sykmelding og henvisning

Manuellterapeuter kan sykmelde, rekvirere bildediagnostikk (røntgen, MR, CT mv.) og henvise til spesialisthelsetjenesten for videre utredning eller operasjon. De kan skille mellom sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og andre farlige sykdommer med samme symptomer (for eksempel brudd, skader, kreft eller inflammasjon.

Behandling

Manuellterapeuter behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel:

Hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager
Nakke- og skulderplager
Armplager: tennis- og golfalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser. Karpaltunnelsyndrom
Ryggplager: lumbago, isjias
Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom
Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt
Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt
Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader
Fotplager: Achillessenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

Manuellterapi på House of Health

Manuellterapeuten på House of Health har i tillegg spesialkompetanse i klinisk ortopedisk medisin og videreutdanning i ultralyddiagnostikk og injeksjonsprosedyrer. Dette gjør det effektivt og presist å undersøke klinisk og bildediagnostisk ummidelbart slik at rehabiliteringsplanen etableres basert på funn.

Du behøver ikke henvisning for å oppsøke manuellterapeut. På House of Health er manuellterapeuten privatpraktiserende. Vi har avtale med alle private helseforsikringer og du kan dermed benytte deg av den dersom du har en tegnet selv eller gjennom arbeidsgiver. Klikk her for timebestilling direkte:

Bestill Time

Hva kan manuellterapeut hjelpe deg med?

Hode & kjeve

Hodepine kan skyldes en rekke årsaker, og kan klassifiseres på flere måter:

Tensjonshodepine: Tensjonshodepine skyldes oftest smertepunkter i muskulatur. Denne formen for hodepine er relativt vanlig, og lokaliseres ofte til begge sider av hodet – gjerne som et pannebånd over hodet.
Cervicogen hodepine: Hodepine kan skyldes at nakkens ledd ikke fungerer optimalt, og hodepinen er da oftest ensidig. En slik feilfunksjon vil kunne fremstå som at bevegeligheten er nedsatt i disse leddene. Hodepinen vil da ofte reduseres når leddenes mobilitet er gjenopprettet.
Migrene: Migrene kan enten være ensidig eller tosidig, og fremtrer anfallsvis.
Medikament-indusert hodepine: Også langvarig bruk av smertestillende medikamenter mot hodepine kan (paradoksalt nok) gi hodepine.

Det bør også nevnes at hodepine er et vanlig symptom ved flere problemer knyttet til kjeveleddet.

Mange mennesker erfarer også svimmelhet. I mange tilfeller kan en være svimmel og samtidig ha tinnitus (øresus). Svimmelhet kan ha ulike årsaker. Manuellterapeuten kartlegger svimmelhetens karakter, tidsforløp, hva som eventuelt utløser svimmelheten og om det er symptomer som ledsager svimmelheten. Svimmelhet skyldes ofte krystallsyke, hvor problemer knyttet til balanseorganet i det indre øre typisk kan føre til svimmelhet når en skal legge seg ned, snu seg eller reise seg fra sengen. Svimmelhet kan imidlertid også skyldes mange andre lidelser, herunder nevrologisk sykdom – for å nevne noen.

Manuellterapeuten undersøker, gir råd, og igangsetter eventuell behandling. Ved behov kan manuellterapeuten henvise videre til sykehus, fysioterapeut eller bildetagning (røntgen/MR/CT), samt sykemelde.

Kjevesmerter

En rekke sykdommer kan gi smerter i kjeven. Kjevesmerter skyldes ofte kjeveleddsdysfunksjon (TMD), en diagnose som kjennetegnes ved kneppelyder fra kjeveleddet i tillegg til redusert gapeevne. Ved feilfunksjon i kjeveleddet har en også ofte hodepine. Generelt henger nakkesmerter, hodepine og kjeveleddsmerter ofte sammen, og må følgelig ses i sammenheng. Det kan også være andre årsaker til kjevesmerter, så som slitasjeforandringer i kjeveleddet eller smerter i muskulatur.

Øvelser for kjeve: https://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=9413

Albue & hånd

Albue

Mange opplever smerter på enten utsiden (tennisalbue) eller innsiden (golfalbue) av underarmen i løpet av livet. Disse smertene kan ha flere årsaker, men skyldes i mange tilfeller overbelastning eller ensidig bruk av underarmen over tid, for eksempel i forbindelse med langvarig bruk av tastatur. Smerten skyldes da oftest irritasjon av muskelfester i albuen («senebetennelser»). Albuesmerter kan imidlertid også ha en rekke andre årsaker, herunder smerte fra selve albueleddet. Albueleddet kan bli smertefullt i forbindelse med revmatisme eller slitasjeforandringer (artrose). I disse tilfellene blir ofte leddet hovent, og bevegelse gir smerter og innskrenket bevegelighet. Også irritasjon av slimpose kan gi albuesmerter, og dette kan være et resultat både av overbelastning eller komme sekundært til skade. I de tilfeller hvor en har hatt en akutt skade kan det også være leddbånd, brudd, brusk eller nerveskader. I albueregionen passerer store nerver som går til hud og muskulatur i underarm, hender og fingre. Mange av nervene ligger dårlig beskyttet mot avklemming og slike avklemminger kan gi endret følelse og redusert kraft i muskulatur i underarm, hender og fingre. Manuellterapeuten undersøker, gir råd, og igangsetter eventuell behandling. Ved behov kan manuellterapeuten henvise videre til sykehus, fysioterapeut eller bildetagning (røntgen/MR/CT), samt sykemelde.

Hånd og fingre

Smerter og funksjonstap tilknyttet håndledd og fingre kan ha flere årsaker, og er vanlig. Smertene kan for eksempel skyldes irritasjon av sener eller seneskjeder. I slike tilfeller er gjerne sykehistorien kortvarig, men med betydelige smerter og funksjonstap. Fingre og håndledd består av et stort seneapparat og et stort antall ledd av ulike størrelser som også kan bli smertefulle. En kan ofte se smerter fra enkeltstående ledd, gjerne etterfulgt av hevelse og innskrenket bevegelighet – så som ved artrose («slitasjegikt»). Enkelte revmatiske lidelser kan ramme flere ledd i hender og fingre, så som ved leddgikt. Ofte begynner slik revmatisk sykdom i fingrer og tær, enten de rammer ett enkelt ledd eller flere ledd samtidig. Revmatiske lidelser kan over tid også påføre annen skade, så som senerupturer og feilstillinger. Også nerver kan gi plager i håndregionen, da mange nerver er sårbare for mekanisk avklemming og/eller kan få dårlige plassforhold. Konsekvensen i slike tilfeller kan bli avklemming av nerver, noe en for eksempel kan se ved karpal tunnel syndrom.

I tillegg til disse nevnte gradvis innsettende smertene, kan også smerter i hender og fingre oppstå ved akutt skade, herunder brudd, seneskader eller leddbåndskader.

Nakke & skulder

Nakkesmerter forekommer hyppig, og henger ofte sammen med ensidig belastning eller stress. Smertene kan oppstå akutt eller gradvis over tid. De kan være med eller uten utstråling til hode, skulder og arm. Nakkesmerter uten utstråling (uspesifikke nakkesmerter) og som kommer av seg selv er mest vanlig. Disse er som oftest helt ufarlige. Nakkesmerter med utstråling kan ha mange årsaker, vanligst er smerter fra nakkemuskulatur.

Nakkesmerter med utstråling kan i noen tilfeller skyldes trykk på nervevev, vanligst nerveroten (radiculopati) i det nerven forlater ryggmargen. Dette kan oppstå når plassforholdene er redusert ved slitasjeforandringer, for eksempel forkalkning eller prolaps.

Øvelser for nakke: https://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=3173

Skuldersmerter kan ha mange ulike årsaker, blant annet i forbindelse med akutte skader. Akutte skulderskader for eksempel føre til brudd, luksasjoner (ledd går ut av stilling) eller skade på seneapparatet. Slike skader kan være avrivning av muskel/sene, brusk eller knokkelskade.

Smerter i skulderen kan også komme gradvis, uten at det nødvendigvis har skjedd en skade i forkant. Slike plager er ofte forbundet med at plassforholdene i skulderen er blitt redusert, slik at knokler, sener og slimposer kommer i beknip, blir irriterte og gir smerte. Mange erfarer også smerter fra skulderleddet og innskrenket bevegelighet i forbindelse med «frozen shoulder». Det er en tilstand hvor skulderkapselen rammes. Også slitasjeforandringer (artrose) kan være opphav til smerter og bevegelsesinnskrenkninger i skulder og tilgrensende ledd.

Smerter i skulderen kan også stamme fra nervesystemet, for eksempel ved at nerver i skulderregionen som forsyner hud og muskler kommer i klem. I tillegg kan smerter i skulderområdet også stamme fra andre deler av kroppen, som nakken. Skuldersmerte kan også stamme fra indre organer, for eksempel fra hjertet. Manuellterapeuten er trent i differensialdiagnostikk, det vil si å kunne gjenkjenne hvilken struktur som gir den aktuelle smerten. Dette er grunnlaget for optimal behandling.

Øvelser for skulder: https://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=7487

Rygg & bekken

Korsrygg

Korsryggsmerter er utbredt, men i de aller fleste tilfeller er de ikke farlige og går over av seg selv. Den enkelte med korsryggsmerter bør i størst mulig grad forsøke å leve livet som før, med aktivitet og variert bevegelse av ryggen. Korsryggsmerter uten utstråling kalles lumbago. Smertene kan komme akutt i forbindelse med et løft eller en vridning, for eksempel hvis man bøyer seg i dusjen etter et såpestykke. Noen ganger kan smertene også komme gradvis, uten at en vet nøyaktig hvorfor. Flere strukturer i ryggen kan være opphav til smerte, herunder muskulatur, nervevev og leddstrukturer i ryggen. Ofte er flere strukturer involvert samtidig.

Korsryggsmerter kan også gi utstrålende smerter ned til seteregion, lår og føtter/tær. Slik utstråling kan skyldes dårlige plassforhold for nerver i ryggen, eller avklemming av nerver langs deres forløp nedover langs lår og legger. Dårlige plassforhold for nerver i rygg kan ha sammenheng med problemer i mellomvirvelskiven, som ligger mellom ryggvirvlene. En bukning på mellomvirvelskiven eller et prolaps er to eksempler på prosesser som kan gi avklemming av nerver, med påfølgende utstråling. Utstråling trenger imidlertid ikke skyldes avklemming av nerver, men kan også forårsakes av for eksempel smerter fra muskulatur eller små ledd i ryggen.

I noen tilfeller kan ryggsmerter også komme av brudd i ryggen. Slike brudd kan oppstå etter skade, men kan også oppstå på grunn av overbelastning (tretthetsbrudd) eller nedsatt beintetthet (osteporose). I tillegg kan revmatiske sykdom hos noen være årsak til korsryggsmerter.

Selv om korsryggsmerter oftest går over av seg selv, kan det være hensiktsmessig å oppsøke en manuellterapeut. Manuellterapeuten vil gjennomføre en systematisk og grundig undersøkelse, med sikte på å finne ut hvilken struktur som gir den aktuelle smerten. Videre gir manuellterapeuten råd og eventuelt behandling slik at en raskere blir frisk. I de tilfeller hvor det er nødvendig å henvise videre for utredning eller bildetagning, vil manuellterapeuten gjøre dette. Manuellterapeuten kan også sykemelde hvis det er behov for det. Selv om korsryggsmerten i de aller fleste tilfeller er ufarlig, vil det i en liten andel av tilfellene være nødvendig med hurtig behandling på sykehus – for eksempel ved stor svekkelse i muskelkraft og/eller følelse i beina, samt ved nedsatt kontroll over

Bekken

Bekkenet ligger tett anatomisk koblet opp mot korsrygg og hofte, og derfor kan både problemer fra hofte og korsrygg gi smerter i bekkenregionen. Smertene fra bekkeregionen stammer oftest fra bekkenleddene, som kan være betente eller ha låsninger (bekkenleddsyndrom).

Smerter i bekkenregionen kommer ofte i forbindelse med graviditet, siden bekkenringen blir løsere i forbindelse med utskillelse av hormoner i løpet av graviditeten (bekkenløsning). For enkelte kvinner vedvarer disse plagene også etter fullendt svangerskap. Også enkelte revmatiske lidelser kan ofte debutere i bekkenregionen, herunder Bechterews sykdom.

Øvelser for rygg: https://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=3173

Hofte & kne

Hofte

Smerter i hofteledd kan stamme fra både bløtdeler, ledd og knokler. Blant bløtdeler kan en se irritasjon av både senevev og slimposer. Videre kan muskulatur rundt hofteleddet gi smerter. I tillegg til bløtdelsrelaterte smerter og ubehag kan kan hoftesmerter skyldes forandringer i selve leddet (slitasjeforandringer, skade av brusk eller leddleppe). Hos enkelte kan også leddet være utformet slik at strukturer kan komme i beknip, og atter andre er født med hofte-dysplasi (hofteleddet har litt avvikende form, for eksempel at hofteskålen er for grunn.)

Hofteledd, bekken og korsrygg henger funksjonelt sammen og i undersøkelse vil det være viktig å kartlegge hvilken struktur som medfører de aktuelle plagene. Manuellterapeuten undersøker, gir råd, og setter i gang eventuell behandling. Ved behov kan manuellterapeuten henvise videre til sykehus, fysioterapeut eller bildetagning (røntgen/MR/CT), samt sykemelde.

Kne

Knesmerter er utbredt, og kan enten komme gradvis over tid eller som en konsekvens av en akutt skade. Ofte skyldes knesmerter slike akutte traumer, hvorpå strukturer i kneet blir skadet. Hvilke strukturer som blir skadet, avhenger i stor grad av hvordan skaden skjedde. Ved ballspill eller høyenergi-idretter skades ofte korsbånd, sideligamenter og/eller menisker.

Knesmerter kan også komme uten forutgående skade. I så måte er patellofemoralt smertesyndrom (PFS) en vanlig lidelse. Den kjennetegnes ved fremre knesmerter som øker ved trappegang og huksitting. «Jumpers knee» er beslektet med PFS, og gir ubehag langs nedre deler av kneskålen. I kneet er det videre en rekke slimposer som kan bli irritert med hevelse og smerte som resultat. Det er for eksempel tilfelle ved «løperkne» («runners knee»). Hos barn i 10-14 års alderen kan også smerter skyldes Mb.Schlatters, en tilstand hvor det forekommer overbelastning i en vekstsone i leggbeinet. Knesmerter kan også skyldes endringer i selve leddet, så som ved slitasjeforandringer eller ved leddgikt. I tillegg kan smerter i kneregionen stamme fra muskulatur og triggerpunkter, eller fra andre ledd så som hofteleddet – eksempel ved hofteslitasje.

Siden kneleddet er et vektbærende ledd kan smerter og plager også oppstå på grunn av belastnings-forhold, ved at strukturer blir belastet ujevnt eller ikke optimalt. Slike plager oppstår ofte i forbindelse med økning i treningsmengde, endring av idrett/aktivitet, underlag eller skotøy.

Ankel & fot

Ankel

Ledd og strukturer i ankel, og fot for øvrig, må tåle mye og langvarig belastning for å fungere optimalt, og smerte i ankel kan således ha mange årsaker. Blant annet er det mange lange sener som går gjennom seneskjeder og over slimposer. Her kan irritasjon lett oppstå, som en konsekvens av enten feil eller for mye belastning. Overbelastninger kan oppstå ved plutselig økning i treningsmengde, ved plutselig endring i aktivitet eller underlag eller ved skifte av fottøy. Ved mye belastning over tid kan også mikroskopiske brudd i knoklene (stressfrakturer) oppstå, og gi smerte.

I tillegg til ankelsmerter på grunn av overbelastning, er ankelen svært skadeutsatt. Overtråkk skjer ofte og kan føre til skader på både leddbånd, sener, knokler, brusk og nerver. Dersom en har hatt flere episoder med overtråkk tidligere kan dette føre til at ankelen blir ustabil. I slike tilfeller er det viktig å trene koordinasjon og balanse i ankelleddet, slik at eventuelle sekundære plager reduseres.

Ankelsmerter kan også skyldes smerter fra selve leddet; slitasjeskader, bruskskader eller at strukturer i selve leddet kommer i beknip. Manuellterapeuten undersøker, gir råd, og igangsetter eventuell behandling. Ved behov kan manuellterapeuten henvise videre til sykehus, fysioterapeut eller bildetagning (røntgen/MR/CT), samt sykemelde.

Fot

Årsaker til smerte i foten er gjerne sammensatt. Den kan ofte skyldes ugunstig vektoverføring og belastningsforhold på samme måten som for smerter i ankel. Vanlige årsaker til smerte i fot er irritasjon i senevev (plantarfascitt) eller brudd etter langvarig belastninger (stressfrakturer). En kan også se fotsmerter som har sin årsak i nervesystemet, ved at nerver avklemmes og/eller nervers funksjon blir påvirket. En rekke revmatiske sykdommer, som leddgikt, kan ha sin debut i, og manifestere seg i, fotens og tærnes ledd.

I tillegg kan også smerter i fot skyldes akutte skader, og konsekvensen kan bli enten brudd, bånd eller bruskskader.

Øvelser for ankel: https://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=5626

*Informasjon innhentet fra Norsk Manuellterapiforening