Kan vi stole på biologisk alder-tester?
Hvor nyttige og nøyaktige biologisk alder-tester er kommer an på hvilke tester det er snakk om og hvordan du bruker dem
Steve Horvath er forskeren som kom på ideen at hvor slitt oppskriften på et dyr eller menneske er kanskje kan si noe om hvor gammelt individet er.
Med oppskrift menes ikke genene våre per se, men hvordan genene våre blir brukt. Det vil si, de oppskriftene som er årsaken til at vi har øyeceller, hudceller og andre celler med bestemte egenskaper: Det som gjør oss til en fungerende organisme, og ikke bare en klump med celler.
Disse oppskriftene kalles epigenomet, og det er tester som måler biologisk alder gjennom å måle tilstanden i epigenomet som har fått mye oppmerksomhet i det siste, og som er det som er temaet for denne artikkelen.
Horvath fant ut at epigenomet både kan brukes til å si noe om hvilken kronologisk alder og biologisk alder et menneske har, ved å måle ulike deler av epigenomet. Faktisk er dette den beste metoden for å finne ut av alderen til en gjerningsperson på et åsted om man bare har blod å gå etter.
Horvaths oppdagelse har gitt opphav til flere ulike såkalte biologiske klokker, med ulik grad av nøyaktighet og bruksområder.
Vilt unøyaktige tester?
Nylig ble disse klokkene og begreper relatert til aldring diskutert av noen av de fremste forskerne på aldringsfeltet i podkasten The Drive med den amerikanske legen Peter Attia. Ikke bare var forskerne der tilbakeholdne med å anbefale å bruke slike klokker annet enn i forskningsøyemed, de hadde også betenkeligheter med å bruke begrepet biologisk alder, uttrykt som ett tall.
Det ble hevdet at klokkene ikke er nøyaktige nok. Et hovedargument som ble trukket fram i podkasten var at den ene av forskerne hadde tatt flere ulike tester på samme tidspunkt og fått som resultat at den biologiske alderen varierte fra 42 til 63 år.
Dette gir imidlertid lite informasjon om disse klokkene er til å stole på, når det ikke oppgis hvilke kommersielle tester som ble sammenlignet. Dersom en av dem skulle vise seg ikke en gang å ha publiserte, kliniske studier å støtte seg på er det nok til å gi et feilaktig inntrykk av de testene som måtte ha det.
Men selv om testene som ble valgt ut er basert på de som har et etterprøvbart vitenskapelig fundament, holder ikke uttestingen denne ene forskeren gjorde som et godt grunnlag for å si noe om nytten av disse testene. Dette har med hvordan de ulike klokkene er laget å gjøre, og hvordan resultatene oppgis.
Forskjellig utgangspunkt for klokkene
Grunnlagsdataene for klokkene er basert på ulike grupper av mennesker fra klokke til klokke. Kort sagt er det derfor å forvente at resultatene vil skille seg noe fra den ene klokken til den andre.
Og dette poenget ble hoppet over i podkasten: Poenget med slike tester er for mange ikke bare å få vite hvor raskt man har eldes fram til i dag, men at man gjør tiltak etter en test og deretter tar ny test for å få en anelse om hvor godt tiltakene fungerer på en selv. Hvis man da bruker samme type test får man et relativt tall som kan være vel så nyttig som hva selve den biologiske alderen oppgis å være.
Forskjellig måte å oppgi resultatene
Et annet poeng er at testene oppgir biologisk alder på ulike måter. Noen tester justerer for kjønn, mens andre ikke gjør det.
Siden menn i snitt lever kortere enn kvinner, vil tester som ikke tar hensyn til dette medføre at menn vil få oppgitt en høyere biologisk alder enn tester som tar hensyn til dette. Derfor er ikke tester unøyaktige bare fordi det biologiske alderstallet som man får som resultat er forskjellige fra test til test. Man må bare vite hvem man blir sammenlignet med.
I en tidlig fase
Selv om testen av ulike klokker den ene forskeren gjennomførte har begrenset verdi når det gjelder nøyaktigheten og nytteverdien av slike tester, må imidlertid tilbyderne av slike tester vise i større grad at testene er et verktøy å stole på.
En av utfordringene er at klokkene er utviklet basert på spesifikke grupper av mennesker, og det er ikke tydelig nok hvor godt de fungerer på personer fra andre bakgrunner eller i ulike miljøer.
Det er også begrenset kunnskap om hvor presist klokkene skiller mellom en generelt sunn livsstil og helse, og spesifikke livsstilsvalg.
For eksempel har personer som trener ofte også sunnere kosthold, bedre psykisk helse og høyere sosioøkonomisk status. Dermed kan det være vanskelig å avgjøre om en lavere biologisk alder skyldes selve treningen eller andre faktorer som følger med en aktiv livsstil, hos de som fungerte som grunnlag for testene.
Dette betyr at selv om en test på en enkelt person viser lavere aldringshastighet etter en periode med økt mengde trening, hvor vedkommende kun endrer på treningsmengden og ikke andre livsstilsfaktorer, er det ikke sikkert at treningen har bremset aldringen.
Hvilken test er best?
Av kommersielle epigenetiske biologisk alder-tester som er tilgjengelige finnes:
OMICmAge
GrimAge
Horvaths klokke/myDNAge
Systems Age
DunedinPace og DunedinPoAm
EpiAge
InsideTracker
DNAm PhenoAge
Disse testene selges under ulike navn, noe som kan gjøre det tidkrevende å orientere seg om hvilke tester du som forbruker bør velge.
Særlig tre sammenligninger av ulike klokker er interessante:
DunedinPACE, a DNA methylation biomarker of the pace of aging
A single blood methylation test to quantify aging heterogeneity across 11 physiological systems
Ikke alle testene har blitt sammenlignet i én og samme studie, men vi kan likevel si en god del om hvilke klokker som er best. Hvilken test som er best kommer også an på bruksområde. De ulike klokkene sier ikke bare noe om gjennomsnittlig tid til død, men også noe om hvilke sykdommer man har økt risiko for.
Systems Age var den siste testen som ble utviklet og er derfor den eneste som hadde “muligheten” til å sammenligne seg med alle de andre klokkene. Forskerne som utviklet Systems Age-klokka har vist at den gir bedre treffsikkerhet enn andre tester i de fleste, men ikke alle tilfeller. Det vil si at den var mer treffsikker for dødelighet (mortalitet) og noen sykdommer, og ikke mer enn tilsvarende treffsikker som andre tester for andre sykdommer.
DunedinPACE skiller seg ut fordi den måler aldringshastighet snarere enn en estimert biologisk alder. Dette gjør den særlig nyttig for de som ønsker å følge med på hvordan ulike livsstilsendringer og andre tiltak og belastninger påvirker aldring over tid. Den første studien nevnt ovenfor viste også at DunedinPACE kan være en mer presis måte å evaluere aldringsprosesser på, fordi den er mindre følsom for tilfeldige variasjoner og kortsiktige endringer i en kropp sammenlignet med andre klokker.
OMICmAge kombinerer epigenetisk informasjon med andre typer biologiske data, inkludert kliniske målinger og såkalt proteomikk. Denne testen kan derfor gi et mer omfattende bilde av biologisk alder enn klokkene som kun baserer seg på epigenetikk. Artikkelen nevnt ovenfor viser at OMICmAge har bedre evne til å forutsi når aldersrelaterte sykdommer og død inntreffer enn alle andre klokker de sammenlignet seg med. Imidlertid ble ikke denne klokken sammenlignet med GrimAge2 (se under).
GrimAge har lenge vært en av de mest anerkjente epigenetiske klokkene, særlig fordi den er blitt funnet å være mer treffsikker når det gjelder dødelighet og risiko for sykdom enn andre epigenetiske klokker. Flere studier har bekreftet at GrimAge er en av de mest robuste testene for å forutsi en rekke aldersrelaterte sykdommer, også bedre enn de nyeste testene - for enkelte sykdommer. GrimAge2 er en videreutvikling av GrimAges første versjon, og denne versjonen har i liten grad blitt sammenlignet med andre klokker.
De andre testene som er nevnt her har enten ikke blitt beskrevet i den vitenskapelige litteraturen, eller de har klart mindre dokumentasjon på hvor gode de er.
Formålet med testen avgjør
Valget av test avhenger altså av formålet: Ønsker du å vite hvordan livsstilen din påvirker aldringen din over tid, er DunedinPACE et godt valg. Ønsker du en mer presis indikator for helserisiko og forventet levetid, er Systems Age, GrimAge og OMICmAge sterke kandidater. TruDiagnostic er det eneste firmaet som tilbyr OMICmAge, DunedinPACE og Systems Age. Agelabs i Norge tilbyr GrimAge2, via ulike klinikker.
Samlet sett er det altså slik at ingen av testene gir helt nøyaktige svar, slik tilfellet er med mange andre målinger av vår biologi, og at de bør brukes som et verktøy i kombinasjon med andre helsemålinger og livsstilsvurderinger. Den beste tilnærmingen er å bruke den samme testen over tid for å se trender, heller enn å ta ett enkelt målepunkt som en absolutt sannhet om ens biologiske alder.
