Vitamin D for et langt og friskt liv? Kanskje ikke
Neppe noe annet vitamin har fått så mye oppmerksomhet som vitamin D de siste tiårene. Dette vitaminet har en solskinns-aura rundt seg. Solskinnet gjør at vi kan produsere vitamin D i huden, og kanskje er det en stor grunn til at det er ekstra gode følelser rundt dette vitaminet for mange. Hvem vil ikke ha litt solskinn også inne i kroppen, også om vinteren?
Legg også til at vi nordmenn bor så langt nord at vitamin D-produksjonssesongen i huden er kort, og at lavt vitamin D i blodet er forbundet med relativt mange sykdommer, og vi har oppskriften på selveste Norgesvitaminet - noe som alle burde få i seg litt ekstra av om man bor i Norge og ønsker å holde seg frisk.
Men det kan være nyttig å ta et par steg tilbake og se på hva som er den faktiske dokumentasjonen på hva tilskudd av vitamin D har å si for helsa, og om det er så logisk som det kanskje høres ut at vi nordmenn må passe ekstra på å få i oss nok.
Dette er noen punkter å ta med seg som står i kontrast til solskinnshistorien om vitamin D:
Mengden vitamin D i kroppen er regulert av kroppen selv, og betennelse og infeksjoner kan påvirke denne reguleringen. Dette kan være den egentlige grunnen til at flere som ikke er friske har lavt nivå av vitamin D, mens friske har høyere nivåer. (For å tydeliggjøre dette prinsippet: Tenk deg at folk i en park alltid har med seg solbriller når det er solskinn. Det er en tydelig sammenheng mellom solskinn og bruken av solbriller — hver gang solen skinner, har folk solbriller på. Men det betyr ikke at solbrillene får solen til å skinne. De to tingene henger sammen, men det ene er ikke årsaken til det andre; det er en tredje faktor, nemlig været (solskinn), som påvirker begge. Det vil da med andre ord ikke hjelpe å ta vitamin D-tilskudd fordi det er en annen årsak til lave verdier enn for lavt inntak av vitamin D.)
Det er ikke gitt at vi har utviklet lys hud hovedsakelig fordi at det var en fordel for produksjonen av vitamin D. Forskjellen i vitamin D-produksjon er ikke nødvendigvis veldig forskjellig avhengig av hudfarge. Les mer om dette her.
Det har blitt hevdet at hormonet PTH kan indikere hva som er et optimalt nivå av vitamin D i blodet. PTH er med på å øke kalsiumopptaket fra tarmen, ved å danne mer aktivt vitamin D. Men sammenhengen mellom vitamin D og PTH er så lav at den ikke “forklarer” mer enn 9 prosent av variasjonen i PTH blant ulike mennesker.
Morsmelk inneholder betydelig mindre mengder vitamin D enn det som er offisielle anbefalinger for daglig inntak, selv hos mødre som har et vitamin D-nivå i blodet som er normalt/høyt. Det mangler forklaringer på hvordan spedbarn på den nordlige halvkule som er født i september og senere har hatt god helse, før det ble vanlig med tilskudd, dersom vitamin D-nivåer som er klart høyere enn det som morsmelk gir skal være så viktig for helsa.
Det har blitt hevdet at afrikanere som lever utendørs på tradisjonelt vis er en god indikator på hvilket nivå av vitamin D vi alle bør ha i blodet. Hadzaene, som lever i Tanzania, har et nivå på vitamin D (25-vitamin D) på 115 nmol/l, som er godt over det de fleste nordmenn har. Det er imidlertid vel så sannsynlig at høye vitamin D nivåer ikke er skadelig, og at det er det som er grunnen til at kroppen ikke bryr seg med å hindre produksjonen av vitamin D, som at slike verdier skulle være nødvendig for best mulig helse.
Faktisk uttesting av vitamin D i kontrollerte studier har gitt et helt annet bilde av hvor viktig vitamin D er for helsa, enn det som mange antok basert på observasjonene av at mange med kroniske sykdommer hadde blitt funnet å ha lave vitamin D-nivåer. Disse studiene har i overveiende grad vist ingen eller små effekter av tilskudd av vitamin D. Til og med når det gjelder beinskjørhet, er det ingen klare holdepunkter for at vitamin D-tilskudd gir redusert risiko, i det minste når dette gis som eneste tilskudd. Ett slikt nylig eksempel er denne studien.
Det finnes mange typer dokumentasjon som kan benyttes for å argumentere for et synspunkt om hva som er bra for helsa, og noen av dem er nevnt her fordi det er argumenter som ofte dukker opp. Men når det foreligger en rekke kliniske, uttestingsstudier (såkalte RCT’er) og disse i hovedsak ikke har hatt positive resultater, er det disse som må telle mest. I det minste når få eller ingen andre funn tydelig peker i retning av at tilskudd og/eller høy produksjon fra soleksponering er nødvendig.
Men som en siste avstikker fra disse kliniske uttestingsstudiene, kan vi se på en studie der det ble målt om de som tok vitamin D-tilskudd hadde saktere aldring. Saktere aldring betyr at risikoen for en rekke sykdommer reduseres, og det kan hende at flere av studiene på vitamin D-tilskudd som det refereres til over ikke hadde vart lenge nok til å gi målbare effekter. Biologiske aldringsmål kan derfor være mer sensitive.
I denne studien fant de at de som selv valgte å ta tilskudd etter påviste lave vitamin D-verdier, oppnådde forbedrede tall på biologisk alder enn de som ikke tok tilskudd. Viser dette at det hjelper med tilskudd? Her er vi tilbake til eksempelet med solbriller og parken innledningsvis. For her var det altså selvvalgt å ta tilskudd, noe som kan ha betydd at det var andre grunner til at man så en bedring, slik som bedre helsebevissthet generelt og at dermed flere andre endringer ble gjort samtidig som å ta tilskudd av vitamin D. Dette er et vanlig fenomen og gjør at slike funn som regel bare kan benyttes til å teste ut dette videre under mer kontrollerte betingelser (RCT’er).
